Legemidler på blå resept (forhåndsgodkjent og individuell stønad)

Legemidler som kan forskrives direkte på blå resept (forhåndsgodkjent refusjon)

Du skal ikke søke om legemidler som kan forskrives direkte på blå resept, jf. forskrift om stønad til dekning av utgifter til viktige legemidler mv. (blåreseptforskriften) § 2.

Det er mulig å undersøke hva som gjelder for hvert enkelt legemiddel i Direktoratet for medisinske produkters refusjonssøk. (Tidligere Statens legemiddelverks refusjonssøk.) Du som lege skal selv vurdere om refusjonsberettiget bruk og eventuelle andre vilkår for det enkelte legemidlet er oppfylt.

Når du skriver en blå resept, forvalter du blåreseptforskriften § 2 på vegne av folketrygden. Da bekrefter du at

forskrivningen er i samsvar med refusjonsberettiget bruk
pasientens sykdom omfattes av refusjonskoden
eventuelle refusjonsvilkår er oppfylt
pasienten har behov for behandling over en langvarig periode, eller det er risiko for gjentatt behandling over en langvarig periode

Alle disse vilkårene må være oppfylt før du skriver en blå resept etter blåreseptforskriften § 2.

Legemidler ved smittsomme sykdommer

Etter blåreseptforskriften § 4 kan enkelte personer få dekket utgifter til forebygging og behandling av smittsomme eller allmennfarlige smittsomme sykdommer.

Du kan forskrive legemidler til behandling av allmennfarlige smittsomme sykdommer direkte på blå resept. Se forskrift om allmennfarlige smittsomme sykdommer for oversikt over hvilke sykdommer dette gjelder. Du skal ikke sende søknad til Helfo om disse legemidlene.

Alle som oppholder seg i Norge, har rettigheter etter blåreseptforskriften § 4, uavhengig av medlemskap i folketrygden.

Antiinfektive og immunstimulerende legemidler

Du kan forskrive følgende legemidler til behandling av allmennfarlige smittsomme sykdommer direkte på blå resept:

antiinfektive legemidler med ATC-kode J
antiinfektive og dermatologiske legemidler til behandling og sanering av MRSA
immunstimulerende legemidler i ATC-kode L03A

Du kan forskrive både markedsførte og ikke-markedsførte legemidler direkte på blå resept.

Vaksiner, immunglobuliner og immunsera

Enkelte personer kan få dekket utgifter til vaksiner, immunglobuliner og immunsera. Disse skal rekvireres og utleveres fra Folkehelseinstituttet, som har ansvar for legemidler ved smittsomme sykdommer. Du finner en tabelloversikt i blåreseptforskriften § 4.

Les om vaksinebestilling på Folkehelseinstituttets nettsider.

Andre vaksiner som skal forebygge sykdom, for eksempel influensa, lungebetennelse og livmorhalskreft, dekkes ikke.

Søknad om individuell stønad

Hvis pasienten har behov for et annet legemiddel enn det du kan forskrive direkte på blå resept, kan du som lege søke om individuell stønad, jf. blåreseptforskriften § 3 og rundskriv til § 5-14 (blåreseptforskriften).

Søknaden sender du via Blåreseptsøknad i tjenesteportalen for helseaktører

Du må også bruke Blåreseptsøknad for å sjekke om pasienten har vedtak fra før, eller om søknaden er ferdigbehandlet.

Målet er at flest mulig skal få søknaden automatisk behandlet og vedtak med en gang. Det er derfor viktig at du fyller ut søknaden korrekt ut fra spørsmålene og informasjonen du får underveis.

Hvis søknaden blir innvilget, må du skrive legemidlet på blå resept (blåreseptforskriften § 3) for at vedtaket skal kunne benyttes.

Her finner du vilkårene som gjelder for individuell stønad til en rekke legemidler: vedlegg 1 til folketrygdloven § 5-14 (legemiddellisten).

For personer som ikke har personnummer eller d-nummer, må du fortsatt sende papirsøknad. Du finner søknadsskjemaene nederst på denne siden.

Tilstandens alvorlighet

Pasienten kan få dekket utgifter til legemidler ved behandling av alvorlige sykdommer eller ved risikofaktorer som med høy sannsynlighet vil medføre eller forverre alvorlig sykdom.

Du kan lese mer om dette vilkåret i punkt 3.4.1 «Tilstandens alvorlighet» i kapittelet § 3 Stønad etter individuell søknad» i rundskriv til folketrygdloven § 5-14.

Hvem kan søke om individuell stønad

Du som lege kan søke om individuell stønad på vegne av pasienten din. Søknaden skal komme fra en lege ved et offentlig sykehus når søknaden gjelder følgende legemidler:

Wegovy (semaglutid)
Saxenda (liraglutid)

Søknaden skal komme fra en spesialist i sykdommens fagfelt eller en lege ved et offentlig sykehus når

legemidlet ikke er markedsført for den aktuelle bruken i Norge
legemidlet er i reseptgruppe A eller B – se unntak for opioider i ATC-gruppe N02A, R05DA04 og pregabalin (ATC-kode N03AX16) i rundskriv til folketrygdloven § 5-14 punkt 3.6
søknaden gjelder følgende legemidler: PCSK9-hemmere, CGRP-hemmere og botulinumtoksin-legemidler
legemidlet skal brukes til behandling av sykdom hvor Direktoratet for medisinske produkter (tidligere Statens legemiddelverk) har bestemt at det skal være spesialistvilkår

Søker allmennlege om legemidler som krever søknad fra spesialist, vil søknaden bli avslått.

Langvarig behandling

For å oppfylle kravet til langvarig behandling skal det være behov for bruk av ett eller flere legemidler i minst tre måneder i løpet av ett år for samme sykdom. Tremånedersperioden trenger ikke å være sammenhengende. Ved risiko for gjentatt behandling over en langvarig periode kan det også gis stønad til legemidler.

Hvis det er nødvendig å ha et legemiddel i beredskap store deler av året, er kravet til langvarig behandling oppfylt.

Dokumentasjon ved bruk utenfor godkjent bruksområde

Hvis du søker om stønad til legemidler på blå resept, må legemidlet ha bruksområde (indikasjon) i EØS eller Storbritannia. Effekten for den aktuelle diagnosen må være vitenskapelig dokumentert.

Legemidlets norske bruksområde framgår av produktinformasjonen (SPC), som du finner du på legemiddelsok.no eller på felleskatalogen.no.

Hvis pasienten trenger et legemiddel som ikke har godkjent bruksområde, må en spesialist søke og legge ved vitenskapelig dokumentasjon for effekt ved den aktuelle sykdommen.

Hvis et helseforetak har tilbudt utprøvende legemiddelbehandling, har helseforetaket også ansvaret for å dekke denne behandlingen.

Du finner mer informasjon her:

Tidligere behandling

Det må være tungtveiende medisinske hensyn til at pasienten ikke kan bruke relevante legemidler. Med relevante legemidler menes legemidler som

kan forskrives direkte på blå resept for pasientens diagnose/tilstand, jf. blåreseptforskriften § 2
er markedsførte og godkjent brukt ved den aktuelle sykdommen/tilstanden
er vurdert som kostnadseffektive basert på prioriteringskriteriene (alvorlighet, nytte og ressursbruk)

Individuell stønad til vanedannende legemidler

Pass på følgende når du skal sende en søknad om opioider til Helfo:

Send bare én søknad, selv om pasienten skal bruke flere opioider.
Oppgi navnet på bare ett preparat i søknaden, men den totale døgndosen for alle opioidene.
Unntak: Ved behov for hurtigvirkende opioider, metadon eller et ikke-markedsført opioid, må du sende én søknad per preparat.

Individuell stønad til opioider ved ikke-kreftrelaterte smerter

Fastleger, leger ved et fastlegekontor og leger ved en tverrfaglig smerteklinikk kan søke om individuell stønad til opioider ved langvarige ikke-kreftrelaterte smerter.

En lege ved en tverrfaglig smerteklinikk må søke når søknaden gjelder

samlet døgndose mellom 100 og 300 mg orale morfinekvivalenter (OMEQ) (døgndoser som overstiger 300 mg OMEQ, dekkes ikke på blå resept)
metadon
enkelte hurtigvirkende opioider
ikke-markedsførte opioider
en pasient som har uavklart smertetilstand

Dette gjelder også ved godkjent yrkesskade. Les mer om rettigheter ved yrkesskade/yrkessykdom.

Liste over tverrfaglige smerteklinikker finner du her (Excel-dokument).

Opioider ved kreftsmerter

Søknaden må komme fra en spesialist i sykdommens fagfelt eller en lege ved tilsvarende avdeling på et offentlig sykehus. Pasienten får et vedtak som gjelder for flere markedsførte opioider med den døgndosen legen oppgir i søknaden.

Her finner du vilkårene som gjelder for individuell stønad til opioider ved aktive kreftsmerter: Vedlegg 1 til § 5-14 (legemiddellisten) – opioider 2.

Forskrivning av resept på opioider

Du skal skrive døgndose på den blå resepten og passe på at doseringen ikke overstiger døgndosen som er oppgitt i vedtaket. Hvis pasienten har flere vedtak på opioider, er det vedtaket med den høyeste døgndosen som gjelder.

Enkelte pasienter kan få stønad til et høyere antall smerteplastre enn hva som er normalbehovet beregnet ut fra preparatomtalen (SPC). I disse tilfellene må du i søknaden dokumentere et medisinsk begrunnet behov for regelmessig, hyppigere skifte av plaster.

Du finner pasientens vedtak i vedtaksspørringen i tjenesteportalen for helseaktører.

Helfo har laget en omregningstabell du kan bruke for å beregne hva pasientens dose tilsvarer i antall mg OMEQ. Omregningstabellen er revidert i samarbeid med Helsedirektoratet og publisert i ny drakt. Dette er gjort i forbindelse med utarbeidelse av Helsedirektoratets nye veileder for vanedannende legemidler. Det er endringer i omregningsfaktorene for følgende virkestoff: buprenorfin, fentanyl, hydromorfon, kodein, metadon, oksykodon, petidin, tapentadol og tramadol.

Justeringen medfører at enkeltpasienter vil kunne få utlevert lavere mengde enn tidligere på sitt vedtak om individuell stønad.

Beregning av orale morfinekvivalenter

Her finner du vilkårene som gjelder for individuell stønad til opioider:

Palliativ behandling i livets sluttfase

Med palliativ behandling i livets sluttfase menes lindrende behandling for uhelbredelig sykdom hos pasienter som har en forventet levetid på mindre enn 12 måneder.

De fleste opioider kan forskrives direkte på blå resept (forhåndsgodkjent refusjon) ved refusjonskode -90.

Opioider som skal brukes i apotekfremstilte legemidler, for eksempel smertekassett, kan forskrives direkte på blå resept. Forutsetningen er at det aktuelle opioidet står på Legemiddelverkets liste over virkestoff med forhåndsgodkjent refusjon (Legemiddelverket heter Direktoratet for medisinske produkter fra 2024). I disse tilfellene skal du ikke søke Helfo om stønad.

Medisinbytte på apotek (generisk eller biotilsvarende bytte)

Legemidler kan ha ulike navn og ulik pris, men samme virkestoff og virkning. Pasienten blir da tilbudt det rimeligste alternativet på apoteket.

Hensikten med medisinbytte i apotek er at verken enkeltpersoner eller fellesskapet skal betale mer enn nødvendig for legemidler. Ved tungtveiende medisinske grunner er det mulig for leger å reservere resepter mot bytte til annen merkevare.

Medisinbytte gjelder både for forhåndsgodkjente legemidler og for legemidler som det gis stønad til etter individuell stønad.

Direktoratet for medisinske produkter (tidligere Statens legemiddelverk) har ansvaret for bytteordningen, og har konkretisert vilkårene for hva som regnes for tungtveiende medisinske grunner for et medisinbytte.

På nettsidene til Direktoratet for medisinske produkter finner du en konkret beskrivelse av hvilke av de medisinske grunnene som gjør et bytte mulig. Les mer om apotekets og legens rolle i generisk bytte på nettsidene til Direktoratet for medisinske produkter.