Hopp til hovedinnholdet

Ofte brukte takster for tannlege

Her finner du begrepsforklaring og en oversikt over ofte brukte takster for tannlege.

Takstene beskriver de undersøkelser og behandlinger som det kan gis stønad til etter folketrygdloven § 5–6 og § 5-6 a:

folketrygdloven § 5-6 om tannlegehjelp

Det er en forutsetning for å få stønad at pasienten har en tilstand eller sykdom etter vilkårene i forskriften § 1.

De fastsatte takstene finner du i 

rundskriv med regelverk og takster vedrørende stønad til dekning av utgifter til tannbehandling («Det gule heftet»)

Takstsystemet er delt i flere kapittel, med flere takster inne i hvert kapittel. Det er viktig å lese merknadene til hver takst nøye, da merknadene forklarer hvilke takster du kan benytte ved hvilken prosedyre og i forbindelse med hvilke tilstander.

De oppgitte takstene er maksimaltakster, men tannlegen og tannpleieren står fritt til å kreve et lavere beløp.

Den enkelte takst omfatter forberedelse, behandling og journalføring i henhold til journalforskriften.

Begrepsforklaring

Honorartakst: Danner utgangspunktet for stønaden som ytes etter folketrygdlovens bestemmelser. I de tilfeller det er bestemt i rundskrivet (se hver enkelt tilstand/tilfelle/punkt), vil stønaden tilsvare honorartaksten. Stønaden vil også tilsvare honorartaksten i de tilfellene hvor undersøkelse/behandling utløser godkjent egenandel, og pasienten allerede har oppnådd frikort egenandelstak 2. 

Honorartaksten er også utgangspunktet for fylkeskommunens beregning av vederlag etter tannhelsetjenesteloven § 2-2 og forskrift gitt med hjemmel i §§ 2-2 og 6-5:

lov om tannhelsetjenesten (tannhelsetjenesteloven)

Refusjonstakst: Det beløpet som refunderes etter folketrygdlovens bestemmelser, i de tilfeller det er bestemt i rundskrivet at stønad ytes etter refusjonstakst (se hver enkelt tilstand/tilfelle/punkt). Stønaden vil også tilsvare refusjonstaksten i de tilfellene hvor undersøkelse/behandling utløser godkjent egenandel, og pasienten ikke har oppnådd frikort egenandelstak 2.

Egenandel: Godkjent egenandel utgjør differansen mellom honorartakst og refusjonstakst, i de tilfellene hvor undersøkelse/behandling utløser godkjent egenandel. Se forskriften § 2 om dette. Dersom behandler tar lavere honorar enn departementets takster, skal likevel godkjent egenandel fra takstheftet innrapporteres i ordningen med automatisert frikort egenandelstak 2. Når det i taksttabellene ikke er fylt ut noe beløp i kolonnen for egenandel, betyr det at det ikke utløses godkjent egenandel for den aktuelle taksten, heller ikke ved de punktene (tilstandene) som er nevnt i forskriften § 2.

Mellomlegg: Det ytes ikke refusjon utover honorartakst fastsatt av departementet. Unntak er tanntekniske utgifter i særlige tilfeller og utgifter til vevsregenerasjon og til bentransplantasjon. Som følge av fri prissetting av tannhelsetjenester kan tannleges eller tannpleiers pris være høyere enn honorartakst. I slike tilfeller vil pasienten oppleve å måtte betale et beløp utover de fastsatte takster. Dette mellomlegget tilsvarer prisforskjellen mellom tannleges/tannpleiers pris og fastsatt honorartakst for det utførte arbeidet.

Egenbetaling: Det beløpet som pasienten samlet må betale for behandling hos tannlege eller tannpleier i de tilfeller behandlingen er omfattet av folketrygdlovens bestemmelser. Egenbetalingen er summen av mellomlegget og differansen mellom honorartakst og refusjonstakst, når det er bestemt i rundskrivet at stønad ytes etter refusjonstakst (herunder en eventuell godkjent egenandel, når pasienten ikke har frikort egenandelstak 2).

Takstsystemet er organisert i ulike kapittel, og med flere takster innenfor hvert kapittel:

A. Generelle tjenester

B. Forebyggende behandling

C. Konserverende og endodontisk behandling

D. Protetisk behandling

E. Kirurgisk behandling

F. Periodontal behandling og rehabiltering etter periodontitt

G. Kjeveortopedisk behandling

H. Øvrige behandlinger

I. Laboratorieprøver og røntgenundersøkelser

Ofte brukte takster

Takst 1 – Undersøkelse og diagnostikk hos allmennpraktiserende tannlege og hos tannpleier.

Takstene inkluderer alle nødvendige kliniske prosedyrer for anamnese og for å stille diagnose. Taksten omfatter også eventuelt skriftlig terapiforslag, behandlingsplan og oppfølgingsplan, skriving av henvisninger og epikriser.

For behandling av marginal periodontitt, kan takst 1 eller 2 utløses 1 gang per år.

Takst 1 kan også benyttes av tannpleier ved undersøkelse og diagnostikk av sykdommen marginal periodontitt og/eller periimplantitt.

Takst 304  Helkrone i gull og/eller keram, eller porselensinnlegg 4 flater og mer

Takst 304 gjelder påsetting av helkrone av enten gull og porselen (PG-krone eller MK-krone) eller kun av keram. Eventuell stiftforankring inngår i taksten. Takstene for fast protetikk omfatter all behandling i forbindelse med fremstilling og fastsetting av krone- og broarbeider, inkludert forbehandling og etterkontroll. Takstene omfatter også suprakonstruksjoner for orale implantater, teleskoperende broer og andre krone- og broarbeider. Bruk av takstene 301–313 forutsetter at behandlingen omfatter tannteknisk arbeid, og at utgifter til dette arbeidet er inkludert i takstene. Dersom tannteknisk arbeid ikke inngår i behandlingen, er arbeidet å betrakte som konserverende behandling. I slike tilfeller skal takstene 201–207 benyttes.

Dersom du skal kreve refusjon etter takst 304, må du journalføre hvorfor du velger kroneterapi og ikke mer vevsbesparende behandling. For at tannbehandling skal være stønadsberettiget etter folketrygdloven er det en hovedregel at den skal være nødvendig og forsvarlig. I de tilfeller der behovet for tannbehandling kan avhjelpes med ukomplisert behandling skal denne behandlingsformen benyttes fremfor dyrere og/eller mer kompliserte behandlingsformer. Det er et krav i forskriften at tannlegen må kunne dokumentere sine vurderinger om pasientens rettigheter, og pasientjournalen skal inneholde alle opplysninger som er relevante og nødvendige.

Du finner mer veiledning om bruk av takst 304 her.

Takst 501 – Behandling av marginal periodontitt

Takst 501 kan også brukes av tannpleier.

Taksten kan maksimalt refunderes 14 ganger per kalenderår. Helsedirektoratet har i melding den 15. mars 2018 avgjort at denne antallsbegrensningen gjelder også om takst 501 kombineres med takst 502, og vist til at det er et vilkår for refusjon at tannbehandlingen er nødvendig og forsvarlig.

Taksten benyttes ved systematisk behandling rettet mot årsaken til marginal periodontitt med sikte på å oppnå infeksjonskontroll.

Ved bruk av taksten skal følgende elementer inngå i den systematiske behandlingen:

  • Opplæring til egenomsorg når dette utføres i forbindelse med subgingival depurasjon
  • Subgingival depurasjon for å fjerne plakk og tannstein
  • Eventuelle tiltak for røykeavvenning når dette utføres i forbindelse med subgingival depurasjon

Bruk av takst 501 forutsetter en tidsbruk på minimum 30 minutter. Ved tidsbruk på 30 til 59 minutter kan taksten brukes en gang. Ved tidsbruk på 60 minutter eller mer i samme behandlingsseanse kan taksten repeteres for hvert 30 minutt behandlingen pågår. Taksten kan benyttes inntil 14 ganger per kalenderår for samme pasient, uavhengig av hvilken behandler som har sendt krav på refusjon. Begrensningen gjelder selv om taksten benyttes i kombinasjon med takst 502.

Takst 705 – Undersøkelse, behandling og etterkontroll ved symptomer på temporomandibulær dysfunksjon

Taksten inkluderer nødvendig undersøkelse, diagnostikk og eventuell behandling med hard heldekkende bittskinne (prosedyretakst). Taksten kan ikke kombineres med andre takster. Taksten kan ikke benyttes når behandling med bittskinne er rettet mot snorking, eller når behandlingen er rettet mot beskyttelse av tannsubstans eller protetisk materiale.

Avklaring om takstene 604a-d

Se merknadene til disse takstene i Helse- og omsorgsdepartementets rundskriv  med regelverk og takster vedrørende stønad til dekning av utgifter til tannbehandling for 2019 ( «det gule heftet»). Helsedirektoratet har kommet med ytterligere avklaring om riktig bruk av takstene  i brev av 09.01 2019 til Den norske tannlegeforening. Avklaringens hovedpunkter er følgende:

  • Takstene kan ikke brukes flere ganger i samme behandlingsseanse.
  • Helse- og omsorgsdepartementet og Helsedirektoratet legger til grunn at bruk av takstene fortsatt forutsetter samme tidsbruk som angitt i takstmerknadene til og med året 2017 (10-15-20-30 minutter).

Først publisert: 06.12.2018

Skriv ut/Lag PDF er midlertidig deaktivert