Regelverk for tannpleier

Som behandlende tannpleier må du, på vegne av folketrygden, vurdere om pasientens tilstand/tilfelle faller inn under en av tilstandene som i følge regelverket kan gi rett til stønad.

Deretter vurderer du hvilken behandling som er refusjonsberettinget for den aktuelle tilstanden. I denne vurderingen inngår blant annet den nærmere beskrivelsen av tilstand/tilfelle og vilkår i regelverket, hvilke vilkår som er oppstilt for bruk av aktuelle takster og hvordan du må dokumentere stønadsretten før behandlingen starter.

Du må dokumentere vurderingene dine, og pasientjournalen skal inneholde alle relevante og nødvendige opplysninger.

Regelverk og takster for stønad til tannbehandling

folketrygdloven § 5-6 a om tannpleierhjelp

forskrift om stønad til dekning av utgifter til undersøkelse og behandling hos tannlege og tannpleier for sykdom

rundskriv til folketrygdloven § 5-6. § 5-6 a og § 5-25

takster for tannbehandling

Tannbehandlingen må være medisinsk nødvendig

Formålet med stønad fra folketrygden/Helfo er å kompensere helt eller delvis for nødvendige utgifter til helsetjenester ved blant annet sykdom, skade og lyte. Det gis ikke stønad til inngrep som vesentlig er begrunnet i kosmetiske hensyn, og heller ikke til behandling av påregnelige følger av slike inngrep. Dette følger av formålsbestemmelsen i folketrygdloven

folketrygdloven § 5-1

Tannbehandlingen må være medisinsk nødvendig for å utløse rett til stønad fra folketrygden.

Dette går frem av folketrygdloven § 5-6a om tannpleierhjelp  og i § 1 i forskrift om stønad til dekning av utgifter til tannbehandling. I merknad til § 1 i forskriften, understrekes det at folketrygdloven kun gir stønad til nødvendig og forsvarlig tannbehandling. I så stor utstrekning som mulig, skal ukomplisert behandling benyttes fremfor dyrere og/eller mer kompliserte behandlingsformer.

Hvis du er i tvil om pasientens diagnose eller behov for behandling, må du innhente råd fra andre fagpersoner eller henvise til behandler med nødvendig kompetanse.

Siden du som tannpleier er ansvarlig for å vurdere hvorvidt pasienten din har krav på stønad til dekning av utgifter til tannbehandling etter folketrygdlovens regler, er det viktig at du er oppdatert på regelverket og vilkår for bruk av takstene.

Direkte oppgjør for stønadsberettiget undersøkelse og behandling

Når du som tannpleier har inngått en personlig avtale om direkte oppgjør med Helfo, kan du kreve takster for nødvendig undersøkelse og tannbehandling som er stønadsberettiget etter folketrygdens regler. Da blir stønaden utbetalt direkte til deg, og pasientens betalingsplikt overfor deg blir redusert tilsvarende.

Nedenfor finner du en kort omtale av de 15 tilstandene/tilfellene som kan gi rett til stønad fra folketrygden dersom behandlingen er medisinsk nødvendig.

Tilstander

Som tannpleier kan du sende refusjonskrav for tilstandene 1, 6a og 14. Se også fotnoter for tilstandene 4 og 10.

[1] Tilstand 4 er fra 16.02.2018 fjernet fra forskriften § 1 andre ledd, som gjelder tannpleier. Helsedirektoratet har avklart at tannpleier likevel kan benytte takst 101 også ved tilstand 4 for pasienter som ikke har periodontitt, slik det står i merknaden til takst 101. 

[2] Tannpleier kan fra 1. januar 2019 benytte takst 101 også ved tilstand 10 for pasienter som ikke har periodontitt, slik det står i merknaden til takst 101.

Tilstand 6a er den tilstanden tannpleierne oftest krever refusjon for. I tillegg til takst 1 kan takstene 4, 6, 501, 704, 801 og 802 brukes ved all systematisk periodontal behandling. De samme takstene kan benyttes ved periodontal behandling dersom pasientene har tilstandene 1 SMT og 14 Sterkt nedsatt evne til egenomsorg.

Refusjon til pasientene gis etter refusjonstakst på 6a, mens den gis etter honorartakst på 1 og 14. Du finner mer informasjon om de ulike tilstandene på siden om regelverk for tannlege.

Noen pasienter har rettigheter etter annen lovgivning

Noen grupper har særrettigheter i den offentlige tannhelsetjenesten (DOT). Dette følger blant annet av følgende lov:

tannhelsetjenesteloven § 1-3

Dersom det offentlige yter stønad etter annen lovgivning, ytes det i utgangspunktet ikke stønad etter kapittel 5 i folketrygdloven. Dette er bestemt i folketrygd­loven § 5-1 og nærmere beskrevet under «Lovgivning om godtgjørelse av utgifter til tannbehandling» i rundskrivet til § 5-6 og § 5-6a.

Du kan lese mer om den offentlige tannhelsetjenesten i tannhelsetjenesteloven og tilhørende forskrifter, blant annet forskrift om vederlag for tannhelsetjenester.