Regelverk og refusjon for sjukehus og poliklinikk
Finansieringsordninga av poliklinisk verksemd er tredelt og kjem frå rammetilskot og ISF-refusjon, refusjon frå Helfo og betaling av eigendelar frå pasientane.
Kva takst det kan krevjast refusjon for går fram av dette regelverket:
Sjukehus/poliklinikk pliktar å sette seg inn i forskrifta og følgje gjeldande regelverk
Forskning og kliniske studier
Egenandel kan bare kreves når helsehjelpen oppfyller vilkårene i pasientbetalingsforskriften. Det innebærer blant annet at helsehjelpen må ytes fordi helsepersonell er søkt for sykdom eller mistanke om sykdom mv., og at henvisningskravet er oppfylt der dette gjelder.
Aktiviteter som gjennomføres uten selvstendig klinisk indikasjon for den enkelte pasient, herunder tiltak som kun skjer i forbindelse med forskning eller kliniske studier, omfattes ikke av forskriften og skal ikke utløse egenandel.
Om Norsk laboratoriekodeverk (NLK)
Norsk laboratoriekodeverk er eit felles kodeverk med analyse- og undersøkingskodar for seks laboratoriefagområder (patologi, immunologi og transfusjonsmedisin, medisinsk mikrobiologi, klinisk farmakologi, medisinsk genetikk og medisinsk biokjemi).
Innhaldet i eit gyldig refusjonskrav
Kvar kode i NLK er plassert i ein refusjonskategori innanfor eit laboratoriefagområde. Laboratoriet kan krevje refusjon for analysar som er medisinsk nødvendige. Det er ein føresetnad at NLK-koden i refusjonskravet er i samsvar med rekvisisjonen, og at relevant NLK-kode ligg til grunn for svar til rekvirenten.
Ein kode i same refusjonskrav kan repeterast, men det er ikkje tillate å gjenta same NLK-kode fleire gonger for å få høgare refusjon for eventuelt kompliserte prosesser bak same resultat.