Her finner dere informasjon om
- hvilke pasientgrupper Helfo har finansieringsansvaret for
- hvilke helsetjenester pasientene har rett til å få dekket utgifter til
- hvilken dokumentasjon dere må få fra pasientene
- hvordan dere sender faktura til Helfo
Generelle krav til dokumentasjon
Under kapitlene om hver av pasientgruppene finner dere informasjon om dokumentasjonskrav. Følgende dokumentasjonskrav gjelder imidlertid for alle:
For sykehus/kommunehelsetjenesten: Husk å ta kopi av all dokumentasjonen og sørg for at den er leselig – ikke glem baksidene av dokumentene. Dokumentasjonen skal sendes inn sammen med kravet til Helfo. Mangler nødvendig dokumentasjon, må pasienten fremskaffe dette.
For andre behandlere: Sjekk at pasienten har den nødvendige dokumentasjonen. Husk å ta kopi av all dokumentasjonen og sørg for at den er leselig – ikke glem baksidene av dokumentene. Oppgjøret skal sendes elektronisk til Helfo på vanlig måte.
Pasienter med Europeisk helsetrygdkort eller tilsvarende rettighet
Hvem kan benytte Europeisk helsetrygdkort i Norge?
De fleste pasienter med gyldig Europeisk helsetrygdkort (EHIC) kan benytte kortet under et midlertidig opphold i Norge.
I utgangspunktet kan ikke personer med statsborgerskap fra land utenfor EU/EØS (tredjelandsborgere) benytte Europeisk helsetrygdkort som er utstedt av et annet EU/EØS-land eller Sveits, i Norge. Det finnes noen unntak. Unntakene er beskrevet nærmere i kapitlene «Krav til dokumentasjon for statsborgere fra utenfor EU/EØS og Sveits» og «Storbritannia».
Hva gir Europeisk helsetrygdkort rett til?
Helsetrygdkortet gir rett til dekning av nødvendig medisinsk behandling ved sykehus og/eller hos behandler som er tilknyttet det offentlige helsevesenet. Dette gjelder også kommunale helse- og omsorgstjenester.
Pasienten har rett til helsehjelp som er nødvendig for at vedkommende skal kunne fortsette sitt opphold i Norge som planlagt og på medisinsk forsvarlig vis. Pasienten skal ikke måtte avbryte oppholdet og reise hjem for å motta helsehjelpen der.
Det må gjøres en konkret vurdering for å avgjøre hva som er nødvendig helsehjelp i hvert tilfelle. Du som behandler må ta hensyn til hva slags helsetjenester det gjelder, og hvor lenge pasienten har tenkt å være i Norge.
Hvis formålet med reisen til Norge er noe annet enn å motta helsehjelpen, kan planlagt helsehjelp dekkes gjennom helsetrygdkortet. For eksempel kan fødsel til termin dekkes av helsetrygdkortet for personer som er i Norge med et annet formål enn selve fødselen. Et eksempel på dette kan være en kvinne som skal studere i Norge i fire måneder, og som har termin i denne perioden. I dette tilfellet gjelder morens helsetrygdkort både for henne og den nyfødte ved behandling i forbindelse med fødselen.
Europeisk helsetrygdkort gir rett til dekning på samme vilkår som medlemmer av den norske folketrygden, og pasienten må betale de samme egenandelene som dem.
Pasienter med kronisk sykdom
Behandling som relaterer seg til kronisk sykdom og allerede konstatert sykdom, er omfattet av ordningen med Europeisk helsetrygdkort. Ved planlagte spesialisthelsetjenester for denne typen sykdom skal det i prinsippet inngås en forutgående avtale mellom pasienten og det sykehuset/behandlingsstedet som skal gi behandlingen. Dette er for å sikre at behandlingen er tilgjengelig for pasienten under det midlertidige oppholdet.
Dette gjelder for eksempel følgende behandlingsformer:
- dialysebehandling
- oksygenbehandling
- spesiell astmabehandling
- ekkokardiografi i forbindelse med kroniske autoimmune sykdommer
- cellegiftbehandling
Hva gir ikke Europeisk helsetrygdkort rett til?
Hvis formålet med reisen til Norge er å motta helsehjelpen, kan planlagt behandling ikke dekkes gjennom helsetrygdkortet.
Europeisk helsetrygdkort gir ikke rett til dekning av utgifter etter dødsfall. For eksempel dekkes ikke utgifter til obduksjon eller uttak av organer til donasjon. Krav om dekning av utgifter til dette skal ikke sendes til Helfo.
Europeisk helsetrygdkort dekker ikke utgifter til hjemreise. Vær oppmerksom på at det gjelder egne regler for dekning av merutgifter til hjemtransport innenfor de nordiske landene.
Hva er et gyldig Europeiske helsetrygdkort?
Pasienten må vise frem gyldig Europeisk helsetrygdkort i fysisk format. Digitalt helsetrygdkort kan ikke godtas.
På nettsidene til EU finner dere en oversikt over hvordan dere gjenkjenner Europeisk helsetrygdkort fra de ulike landene (ec.europa.eu).
Pasienter med Europeisk helsetrygdkort har som regel ikke norsk 11-sifret fødselsnummer. Pasienten må da registreres med fødselsdato, navn og kjønn i EPJ-systemet ditt. Registrer kortidentifikasjonsnummeret som ligger nederst til venstre på helsetrygdkortet. Legg eventuelt inn i feltet «Annet» dersom det ikke er noe annet sted å legge nummeret.
Husk å sjekke utløpsdatoen på helsetrygdkortet. Ta kopi av helsetrygdkortet så raskt som mulig etter innleggelse, og signer med dato for når kopien ble tatt.
Hva hvis pasienten mangler gyldig Europeisk helsetrygdkort?
Hvis pasienten mangler gyldig Europeisk helsetrygdkort, skal sykehuset be pasienten eller pårørende om å fremskaffe hasteblankett (attest som midlertidig erstatter Europeisk helsetrygdkort / PRC – provisional replacement certificate).
Hvis det ikke har vært mulig å fremskaffe en hasteblankett innen pasienten utskrives fra sykehuset, er det pasienten som skal betale for behandlingen.
Hvis det er utstedt en faktura til pasienten og sykehuset mottar en gyldig hasteblankett i ettertid, kan fakturaen trekkes tilbake og ny faktura sendes til Helfo med vedlagt gyldig hasteblankett.
Europeisk helsetrygdkort er ikke tilstrekkelig dokumentasjon etter at pasienten er utskrevet fra sykehuset. Dette er fordi helsetrygdkortet ikke dokumenterer startdato for pasientens helserettigheter.
Krav til dokumentasjon for statsborgere fra EU/EØS og Sveits
- pass eller nasjonalt ID-kort som viser statsborgerskap
- gyldig Europeisk helsetrygdkort eller hasteblankett
For EU/EØS-statsborgere som er bosatt i et annet nordisk land, er det ikke et krav om å vise Europeisk helsetrygdkort. De kan i stedet oppgi bostedsadressen sin. Skriv ned adressen – den skal brukes som dokumentasjon i refusjonskrav fra sykehuset.
Krav til dokumentasjon for statsborgere fra land utenfor EU/EØS og Sveits
Blant personer med statsborgerskap fra land utenfor EU/EØS eller Sveits (tredjelandsborgere) er det ikke alle som har rett til å benytte Europeisk helsetrygdkort i Norge, selv om de har med seg et gyldig kort. For at tredjelandsborgere skal ha de samme rettighetene som EU/EØS-statsborgere, må de tilhøre en av følgende grupper:
Pasienten har flyktningstatus i et EU/EØS-land eller Sveits. Dokumentasjonskrav:
- gyldig Europeisk helsetrygdkort eller hasteblankett
- pass eller nasjonalt ID-kort
- dokumentasjon som bekrefter flyktningstatus
Pasienten er statsløs. Dokumentasjonskrav:
- gyldig Europeisk helsetrygdkort eller hasteblankett
- pass eller nasjonalt ID-kort
- dokumentasjon som bekrefter statsløshet
Pasienten er familiemedlem til, eller etterlatt etter, det vi heretter refererer til som «hovedpersonen», det vil si en EU/EØS-statsborger eller en person med status som flyktning eller statsløs. Hvem som regnes som familiemedlem, bestemmes av reglene i pasientens bostedsland.
Dokumentasjonskrav for pasienten:
- gyldig Europeisk helsetrygdkort eller hasteblankett
- pass eller nasjonalt ID-kort som viser statsborgerskap
- dokumentasjon fra bostedslandets trygdemyndigheter på at pasienten regnes som familiemedlem
Dokumentasjonskrav for hovedpersonen:
- pass eller nasjonalt ID-kort som viser EU/EØS-statsborgerskap, eller dokumentasjon som bekrefter flyktningstatus eller statsløshet
Pasienten er omfattet av trygdeordningen i land Norge har egne trygdeavtaler med (Nederland, Ungarn, Østerrike og Luxembourg).
Dokumentasjonskrav:
- gyldig Europeisk helsetrygdkort eller hasteblankett utstedt av Nederland, Ungarn, Østerrike eller Luxembourg
- pass eller nasjonalt ID-kort
Pasienten er omfattet av trygdeordningen i et annet nordisk land (Sverige, Danmark, Finland, Island, Færøyene, Åland eller Grønland).
Dokumentasjonskrav:
- pass eller nasjonalt ID-kort
- opplysninger om bostedsadresse
Følgende land omfattes av EØS-avtalen og utsteder Europeisk helsetrygdkort:
Belgia, Bulgaria, Danmark, Estland, Finland, Frankrike, Hellas, Irland, Island, Italia, Kroatia, Kypros, Latvia, Liechtenstein, Litauen, Luxembourg, Malta, Nederland, Norge, Polen, Portugal, Romania, Slovakia, Slovenia, Spania, Sverige, Tsjekkia, Tyskland, Ungarn, Østerrike og Sveits.
Pasienter med et rettighetsdokument fra et annet EU/EØS-land eller Sveits (blant annet S1)
Under finner dere en oversikt over hvilken dokumentasjon pasienter som har rettighetsdokument fra et annet EU/EØS-land eller Sveits, må vise.
Rettighetsdokument S1/S072
Helfo har ansvar for å dekke utgifter til helsetjenester fra det offentlige helsevesenet for de som har rettighetsdokument S1/S072 (tidligere blankett E 106, E 109, E 120 eller E 121) utstedt av et annet EU/EØS-land eller Sveits.
Rettighetsdokument S1/S072 må imidlertid være registrert hos Helfo for å være gyldig. Behandlingsstedet må kontakte Helfo for en bekreftelse på at dokumentet er gyldig.
Pasienter med gyldig rettighetsdokument S1/S072 har rett til samme type helsetjenester som personer som er bosatt i Norge. Dette gjelder også når formålet med reisen til Norge er helsehjelp. Pasienten må betale en egenandel på lik linje med medlemmer av folketrygden.
Krav til dokumentasjon:
- pass eller nasjonalt ID-kort
- gyldig rettighetsdokument S1/S072 (kontakt Helfo for å få bekreftet gyldighet)
Rettighetsdokument S2
Helfo har ansvar for å dekke utgifter til enkelte helsetjenester fra det offentlige helsevesenet for de som har rettighetsdokument S2. Retten omfatter de helsetjenestene som er oppgitt på dokumentet – i utgangspunktet i den perioden som er oppgitt. Ta kontakt med Helfo ved spørsmål om forlenget gyldighetsperiode.
Krav til dokumentasjon for statsborgere fra EU/EØS og Sveits
- pass eller nasjonalt ID-kort som viser statsborgerskap
- gyldig rettighetsdokument S2
Krav til dokumentasjon for statsborgere fra utenfor EU/EØS og Sveits
Det er ikke alle med statsborgerskap fra land utenfor EU/EØS eller Sveits (tredjelandsborgere) som har rett til å benytte rettighetsdokument S2 i Norge, selv om de har med seg et gyldig rettighetsdokument. For at tredjelandsborgere skal ha de samme rettighetene som EU/EØS-statsborgere, må de tilhøre en av følgende grupper:
Pasienten har flyktningstatus i et EU/EØS-land/Sveits. Dokumentasjonskrav:
- gyldig rettighetsdokument S2
- pass eller nasjonalt ID-kort vedlagt dokumentasjon som bekrefter flyktningstatus
Pasienten er statsløs. Dokumentasjonskrav:
- gyldig rettighetsdokument S2
- pass eller nasjonalt ID-kort dokumentasjon som bekrefter statsløshet
Pasienten er familiemedlem til eller etterlatt etter en EU/EØS-statsborger, eller en person med status som flyktning eller statsløs som er eller har vært omfattet av trygdelovgivningen i en medlemstat (hovedperson). Hvem som regnes som familiemedlem bestemmes av reglene i tredjelandsborgerens bostedsland. Dokumentasjonskrav for pasienten:
- gyldig rettighetsdokument S2
- pass eller nasjonalt ID-kort som viser statsborgerskap
- dokumentasjon fra bostedslandets trygdemyndigheter på at pasienten regnes som familiemedlem
Dokumentasjonskrav for hovedpersonen:
- dokumentasjon på EU/EØS-statsborgerskap
- pass eller nasjonalt ID-kort vedlagt dokumentasjon som bekrefter flyktningstatus
- dokumentasjon som bekrefter statsløshet
Pasienten er omfattet av trygdeordningen i land Norge har egne trygdeavtaler med (Nederland, Ungarn, Østerrike, Luxembourg). Dokumentasjonskrav:
- pass eller nasjonalt ID-kort som viser statsborgerskap
- gyldig rettighetsdokument S2 utstedt av Nederland, Ungarn, Østerrike eller Luxembourg
Pasienten er omfattet av trygdeordningen i et annet nordisk land (Sverige, Danmark, Finland eller Island). Dokumentasjonskrav:
- pass eller nasjonalt ID-kort
- gyldig rettighetsdokument S2 utstedt av et nordisk land
Rettighetsdokument S3
Helfo har ansvar for å dekke utgifter til enkelte helsetjenester fra det offentlige helsevesenet for tidligere grensearbeidere som har rettighetsdokument S3. Retten omfatter de helsetjenestene som er oppgitt på dokumentet.
Dokumentasjonskrav:
- pass eller nasjonalt ID-kort som viser statsborgerskap
- gyldig rettighetsdokument S3
Pasienter med et rettighetsdokument, Europeisk helsetrygdkort eller hasteblankett fra Helfo
Helfo har ansvar for å dekke utgifter til helsetjenester fra det offentlige helsevesenet for personer som ikke er bosatt i Norge, men som har Europeisk helsetrygdkort med hvit bakside eller gyldig rettighetsdokument S1/S072 fra Helfo.
Dette kan for eksempel gjelde
- personer med EU/EØS-statsborgerskap som jobber i Norge for norsk arbeidsgiver, men ikke er registrert som bosatt i folkeregisteret
- utsendte arbeidstakere med EU/EØS-statsborgerskap fra norsk arbeidsgiver til et annet EU/EØS-land
- begge gruppenes forsørgede familiemedlemmer, selv om disse er bosatt i et annet EU/EØS-land
Det kan også gjelde for personer med statsborgerskap fra land utenfor EU/EØS eller Sveits (tredjelandsborgere), for eksempel dersom de har flyktningstatus eller er i familie med en EU/EØS-statsborger. For andre tredjelandsborgere som jobber i Norge: Se informasjon i kapittelet «Pasienter som er medlem i folketrygden, men ikke er bosatt i Norge».
Disse gruppene har rett til samme type helsetjenester som personer som er bosatt i Norge. Dette gjelder også når formålet med reisen til Norge er helsehjelp. Pasienten må betale egenandel på lik linje med medlemmer av folketrygden.
Pasienter som har Europeisk helsetrygdkort med gul bakside, har bare rett til dekning av utgifter til nødvendig helsehjelp. Denne gruppen kan også benytte hasteblankett fra Helfo.
Krav til dokumentasjon
- pass eller nasjonalt ID-kort
- gyldig Europeisk helsetrygdkort med hvit bakside fra Helfo, hasteblankett fra Helfo eller rettighetsdokument S1/S072 utstedt av Helfo – ved rettighetsdokument S1/S072 må dere kontakte Helfo veiledning for helseaktører for bekreftelse av gyldighet
Pasienter som er medlem i folketrygden, men ikke er bosatt i Norge
Helfo har ansvar for å dekke utgifter til enkelte helsetjenester for de som er medlem i folketrygden, men ikke er bosatt i Norge.
Denne gruppen har rett til samme type helsetjenester som personer som er bosatt i Norge. Dette gjelder også når formålet med reisen til Norge er helsehjelp.
Pasienten må betale egenandel på lik linje med personer som er bosatt i Norge.
Oversikt over pasientgrupper og krav til dokumentasjon
Under finner dere en oversikt over hvilke pasienter Helfo har finansieringsansvar for, og hvilken dokumentasjon pasientene må vise.
Pasienter med pliktig medlemskap etter folketrygdloven § 2-2
Dette gjelder pasienter som er arbeidstakere i Norge, men som ikke er bosatt her.
Dokumentasjonskrav:
- arbeidskontrakt fra lovlig arbeidsforhold
- siste lønnsslipp
- skattekort
- pass
Hvis sykehuset ikke har lykkes i å hente inn relevant dokumentasjon fra pasienten, vil Helfo gjennom oppslag i tilgjengelige registre kunne bistå i spørsmålet om pliktig medlemskap i folketrygden. Hvis vi finner informasjon som sannsynliggjør at pasienten har pliktig medlemskap, kan vi utstede en bekreftelse til det aktuelle sykehuset på pasientens rett til dekning av utgifter til helsetjenester i Norge.
Vær oppmerksom på at pasienten kan ha pliktig medlemskap selv om Helfo ikke finner informasjon om dette i de registrene vi har tilgang til.
For pasienter som er unntatt medlemskap i folketrygden (for eksempel på grunnlag av en bilateral avtale), må Helfo vurdere retten til finansiering av helsetjenester i hver enkelt sak. Ta kontakt med Helfo ved behov.
Pasienter med pliktig medlemskap etter folketrygdloven § 2-5
Dette gjelder for eksempel personer som er
- EU/EØS-statsborger og ansatt ved en norsk ambassade
- EU/EØS-statsborger og studerer i utlandet med lån eller stipend i Lånekassen
- i Forsvarets tjeneste i utlandet
Se folketrygdloven § 2-5 (lovdata.no) for full oversikt.
Dokumentasjonskrav:
- pass eller nasjonalt ID-kort som viser statsborgerskap
- dokumentasjon på arbeidsforhold eller lån i Lånekassen
Pasienter med frivillig medlemskap som omfatter helsetjenester, etter folketrygdloven § 2-7 eller § 2-8
Personer dette gjelder, skal ha et vedtak eller en annen bekreftelse fra Nav på sitt medlemskap i folketrygden.
Dokumentasjonskrav:
- pass eller nasjonalt ID-kort
- vedtak eller annen dokumentasjon fra Nav som bekrefter frivillig medlemskap som omfatter helsetjenester
Pasienter som er omfattet av avtaler utenfor EU/EØS-området
Helfo har ansvar for å dekke utgifter til enkelte helsetjenester for pasienter som er omfattet av en bilateral avtale utenfor EU/EØS-området.
Australia
Turister fra Australia har krav på øyeblikkelig nødvendig medisinsk behandling i det offentlige helsevesenet i Norge på samme vilkår som medlemmer av den norske folketrygden. Det vil si behandling for ethvert tilfelle av sykdom eller skade som krever omgående medisinsk tilsyn, og behandling som er klinisk nødvendig for å diagnostisere, lindre eller pleie den tilstanden som krever tilsyn. Dette gjelder imidlertid ikke for studenter og diplomater.
Personer med vedvarende og regelmessig behov for oksygen- og dialysebehandling vil også ha rett til denne typen behandling etter avtalen med Australia.
Krav til dokumentasjon:
- pass, eventuelt Medicare-kort utstedt av Australia
- opplysninger om bostedsadresse i Australia
Storbritannia
Storbritannia har gått ut av EU, men Storbritannia og EFTA-landene Island, Liechtenstein og Norge har inngått en avtale om helsetjenester.
Avtalen innebærer at Europeisk helsetrygdkort utstedt fra Storbritannia kan benyttes i Norge. UK Global Health Insurance Card kan godtas som dokumentasjon på de samme rettighetene. I tillegg kan rettighetsdokument S1 og rettighetsdokument S2 benyttes. Rett til dekning av utgifter til helsetjenester gjelder uavhengig av statsborgerskap.
På nettsidene til EU finner dere en oversikt over hvordan dere gjenkjenner Europeisk helsetrygdkort fra de ulike landene (ec.europa.eu).
Krav til dokumentasjon:
- pass eller nasjonalt ID-kort
og
- enten GHIC (Global Health Insurance Card) eller UK EHIC (Europeisk helsetrygdkort fra Storbritannia)
- eller rettighetsdokument S1 eller rettighetsdokument S2
Québec i Canada
Studenter og utsendte arbeidstakere og deres forsørgede medfølgende familiemedlemmer fra Québec i Canada har rett til samme type helsetjenester som personer som er bosatt i Norge.
Krav til dokumentasjon:
- pass
- dokumentasjon på at vedkommende oppholder seg i Norge som enten student eller som arbeidstaker ansatt hos en arbeidsgiver i Québec
- opplysninger om bostedsadresse i Québec
Pasienter som har søkt asyl i Norge
Asylsøkere og deres familiemedlemmer er medlemmer av folketrygden. Ved behandling i spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten regnes de som bosatt i Norge.
Se artikkelen «Finansiering av helsetenester for asylsøkjarar i Noreg» for mer informasjon.
Send faktura til Helfo
Ved sykehusinnleggelse og kommunale helse- og omsorgstjenester
For pasienter der Helfo er finansieringsansvarlig, skal helseforetaket/kommunen sende faktura til Helfo via Altinn.
Den som skal sende inn refusjonskrav, må enten være registrert som daglig leder av virksomheten i Enhetsregisteret, eller ha fått tildelt rettighet i Altinn for å kunne fylle ut det aktuelle skjemaet på vegne av virksomheten. Les om tildeling av rettigheter i Altinn (altinn.no).
Før utfylling av Altinn-skjemaet bør dere ha en utfylt versjon av «skjema for fakturagrunnlag – konvensjonspasienter og medlemmer av folketrygden bosatt utenfor Norge – helseforetak (Excel)» klar for opplasting fra din PC, sammen med nødvendig dokumentasjon. Se krav til vedlegg for ulike pasientgrupper ovenfor.
Hvis dere ikke har mulighet til å sende inn faktura og vedlegg via Altinn, kan dere sende det som brevpost til Helfo, Postboks 2415, 3104 Tønsberg.
Ved poliklinisk behandling
For pasienter der Helfo er finansieringsansvarlig, skjer oppgjør overfor helseforetakene på grunnlag av informasjon fra Folkehelseinstituttet / Norsk Pasientregister. Oppgjøret foretas en gang i året.
Ved annen behandling
Oppgjøret skal sendes elektronisk til Helfo på vanlig måte.
Annet regelverk
Helse og omsorgsdepartementets rundskriv I-3/2017 (regjeringen.no) gir en gjennomgang av i hvilke tilfeller det regionale helseforetaket er ansvarlig for finansieringen, og i hvilke tilfeller Helfo skal dekke utgiftene. Det er viktig at dere gjør dere kjent med hele rundskrivet for å se sammenhenger og avgrensinger i finansieringsansvaret. De samme reglene gjelder for kommunene.