Norge har et helse- og velferdssystem som i stor grad bygger på tillit. Helfo har ansvar for å forvalte oppgjør til helseaktører fra folketrygden. Hvert år håndterer Helfo et stort antall krav fra fastleger, spesialister, fysioterapeuter, tannleger, psykologer og andre helseaktører. I 2025 betalte Helfo ut ca. 33,7 milliarder kroner i refusjoner til helseaktører. En større andel av dette ble utbetalt direkte til næringsdrivende helseaktører som skattepliktig næringsinntekt.
Kontroller avdekker et mønster
Funnene i disse sakene viser et mønster: leger som mottar utbetalinger fra Helfo, altså penger utbetalt fra staten, har unnlatt å rapportere disse utbetalingene til skattemyndighetene. Skatteetaten peker særlig på at egenrapportering av store næringsinntekter er et risikoområde, og kontrollene så langt har avdekket unndratte beløp på vel 200 millioner kroner blant leger som mottar refusjoner fra Helfo.
Helfo gjennomfører risikobaserte etterkontroller for å avdekke feil og misbruk av refusjonsordningen. Flere av legene som har unndratt inntekter fra beskatning har også blitt kontrollert av Helfo og fått reaksjoner i form av tilbakebetalingskrav og inndragelse av retten til å få refusjon. Siden 2021 har Helfo krevd tilbake over 231 millioner kroner fra fastleger, avtalespesialister, fastlønnede leger og legevaktsleger i etterkontroller:
– Blant disse sakene ser vi risiko for at legen først har sendt urettmessige krav til Helfo og mottatt penger de ikke har krav på, og deretter unndratt skatt av de samme midlene. Dette er i så fall et dobbelt tillitsbrudd. Et tillitsbasert system forutsetter noe helt grunnleggende: at tilliten møtes med ansvarlighet. Når den ikke gjør det, må vi reagere. Dette blir særlig tydelig i lys av nyere avsløringer om omfattende skattesvik blant leger i Norge, sier Cecilie Eriksen Brodal, avdelingsdirektør i Helfo kontroll.
Jobber sammen for et mindre sårbart system
Utbetalt refusjon fra Helfo utgjør betydelige skatteinntekter for staten. Ordninger som fastlegefinansiering og Helfos refusjonssystem er laget slik at helseaktører selv rapporterer aktivitet og inntekter. Denne egenrapporteringen er effektiv og gir mindre byråkrati, men forutsetter at de bruker ordningen i tråd med regelverket. Likheten mellom refusjonsordningen og plikten til å innrapportere næringsinntekt, er at begge ordningene beror på tillit.
Nå jobber Helfo, Skatteetaten, Helsedirektoratet og Økokrim sammen for å gjøre dette systemet mindre sårbart for skatteunndragelser. Dette arbeidet inngår i et større forebyggende prosjekt initiert av Økokrim. Helfo og Skatteetaten har sammen utarbeidet informasjon om helseaktørers skatteplikt, i tillegg til at skatteplikten skal tydeliggjøres blant annet i fastlegers introduksjonsprogram. En svakhet ved dagens system er at det ikke foreligger en plikt for selvstendig næringsdrivende helseaktører til å registrere seg i Enhetsregisteret med organisasjonsnummer når de inngår avtale om direkte oppgjør fra folketrygden. Etatene jobber nå med å få plass en forskriftsendring som pålegger næringsdrivende leger og andre helseaktører dette.
Skattekrimsjef Erik Nilsen er glad for dette samarbeidet.
– Det er viktig at misbruk av fellesskapets midler blir avdekket, straffet og hindret. Misbruk rammer tilliten til at fellesskapets midler brukes til fellesskapets beste. Skatteetaten samarbeider tett med Helfo, Økokrim og politi- og påtalemyndigheten i legesakene for å avdekke disse unndragelsene og få på plass nødvendige hindringer som stanser misbruk.