Hva slags helsehjelp har en pasient som ikke er bosatt i Norge, rett til å få dekket?

Her finner du informasjon om hvilke pasientgrupper Helfo har finansieringsansvaret for, hvilke helsetjenester de har rett til å få dekket, og krav til dokumentasjon.

For sykehus: Husk å ta kopi av dokumentasjonen og sørg for at den er leselig. Denne skal sendes inn sammen med kravet til Helfo. Mangler nødvendig dokumentasjon, må pasienten fremskaffe dette.

For andre behandlere: Andre behandlere må sjekke at pasienten har den nødvendige dokumentasjonen. Oppgjøret skal sendes til Helfo på vanlig måte.

Helse og omsorgsdepartementets Rundskriv I-3/2017 Dekning av utgifter ved helsehjelp i helseinstitusjoner under den offentlige spesialisthelsetjenesten blant annet for personer som ikke er bosatt i Norge gir en gjennomgang av i hvilke tilfeller det regionale helseforetaket er ansvarlig for finansieringen, og i hvilke tilfeller Helfo skal dekke utgiftene. For spesialisthelsetjenesten er det viktig å gjøre seg kjent med hele rundskrivet for å se sammenhenger og avgrensinger i finansieringsansvaret.

Les om helserettigheter for asylsøkere på egen nettside her på helfo.no.

 

Pasienter med Europeisk helsetrygdkort fra et annet EU/EØS-land eller Sveits, eller med tilsvarende rettighet

De fleste pasienter med gyldig Europeisk helsetrygdkort (EHIC) kan benytte kortet under et midlertidig opphold i Norge. I utgangspunktet kan ikke personer med statsborgerskap fra land utenfor EU/EØS (tredjelandsborgere) benytte Europeisk helsetrygdkort som er utstedt av et annet EU/EØS-land eller Sveits, i Norge. Det finnes noen unntak. Unntakene er beskrevet nærmere under "Krav til dokumentasjon for statsborgere fra utenfor EU/EØS og Sveits" (se lenger ned på siden).

Helsetrygdkortet gir rett til dekning av nødvendig medisinsk behandling ved sykehus og/eller hos behandler som er tilknyttet det offentlige helsevesenet. Pasienten har rett til helsehjelp som er nødvendig for at vedkommende skal kunne fortsette sitt opphold i Norge som planlagt og på medisinsk forsvarlig vis. Pasienten skal ikke måtte avbryte oppholdet og reise hjem for å motta helsehjelpen der.

Det må gjøres en konkret vurdering for å avgjøre hva som er nødvendig helsehjelp i hvert tilfelle. Du som behandler må ta hensyn til hva slags helsetjenester det gjelder og hvor lenge pasienten har tenkt å være i Norge.

Hvis formålet med reisen til Norge er noe annet enn å motta helsehjelpen, kan planlagt helsehjelp dekkes gjennom helsetrygdkortet. Ved tvil ta kontakt med Helfo. For eksempel kan fødsel til termin dekkes av helsetrygdkortet for personer som er i Norge med et annet formål enn selve fødselen. Et eksempel på dette kan være en kvinne som skal studere i Norge i fire måneder, og som har termin i denne perioden. I dette tilfellet gjelder morens helsetrygdkort både for henne og den nyfødte.

Hvis formålet med reisen til Norge er å motta helsehjelpen, kan planlagt behandling ikke dekkes gjennom helsetrygdkortet.

Europeisk helsetrygdkort gir rett til dekning på samme vilkår som medlemmer av den norske folketrygden, og pasienten må betale de samme egenandelene som dem.

Vær oppmerksom på at det gjelder egne regler for dekning av merutgifter til hjemtransport innenfor de nordiske landene. Norden består av følgende områder: Norge (inkludert Svalbard og Jan Mayen), Sverige, Finland, Åland, Island, Danmark, Færøyene og Grønland.

Forutgående avtale

Behandling som relaterer seg til kronisk sykdom og allerede konstatert sykdom, er omfattet av ordningen med Europeisk helsetrygdkort. Ved planlagte spesialisthelsetjenester for denne typen sykdom skal det i prinsippet inngås en forutgående avtale mellom pasienten og det sykehuset/behandlingsstedet som skal gi behandlingen. Dette er for å sikre at behandlingen er tilgjengelig for pasienten under det midlertidige oppholdet.

Dette gjelder for eksempel følgende behandlingsformer:

  • dialysebehandling
  • oksygenbehandling
  • spesiell astmabehandling
  • ekkokardiografi i forbindelse med kroniske autoimmune sykdommer
  • cellegiftbehandling

Krav til dokumentasjon

Under finner du en oversikt over hvilke pasienter som kan bruke Europeisk helsetrygdkort i Norge og hvilken dokumentasjon de må vise.

På nettsidene til EU finner du en oversikt over hvordan du gjenkjenner Europeisk helsetrygdkort fra de ulike landene.

Pasienter med Europeisk helsetrygdkort har som regel ikke norsk 11-sifret fødselsnummer. Pasienten må da registreres med fødselsdato, navn og kjønn i EPJ-systemet ditt. Registrer kortidentifikasjonsnummeret som ligger nederst til venstre på helsetrygdkortet. Legg eventuelt inn i feltet «Annet» dersom det ikke er noe annet sted å legge nummeret.

Husk å sjekke utløpsdatoen på helsetrygdkortet. Ta kopi av helsetrygdkortet så raskt som mulig etter innleggelse, og signer med dato for når kopien ble tatt.

Hvis pasienten mangler gyldig Europeisk helsetrygdkort, skal sykehuset be pasienten eller pårørende om å fremskaffe hasteblankett E111 (attest som midlertidig erstatter Europeisk helsetrygdkort / PRC – provisoric replacement certificate) eller S045 fra trygdemyndighetene i pasientens bostedsland.

Dersom det ikke har vært mulig å fremskaffe hasteblankett innen pasienten utskrives fra sykehuset, er pasienten å anse som selvbetalende, og faktura skal utstedes til pasienten. Hvis sykehuset mottar en gyldig hasteblankett i ettertid, trekkes fakturaen tilbake og ny faktura sendes til Helfo med vedlagt gyldig hasteblankett.

Utflyttede pensjonister og enkelte andre har helsetrygdkort med gul bakside utstedt fra Norge. Dette kortet gir rett til samme type helsehjelp i Norge som beskrevet over.

Krav til dokumentasjon for statsborgere fra EU/EØS og Sveits

  • pass eller nasjonalt ID-kort som viser statsborgerskap
  • gyldig Europeisk helsetrygdkort eller hasteblankett

For EU/EØS-statsborgere som er bosatt i et annet nordisk land, er det ikke et krav om å vise Europeisk helsetrygdkort. De kan i stedet oppgi bostedsadressen sin. Skriv ned adressen – den skal brukes som dokumentasjon i refusjonskrav fra sykehus.

Krav til dokumentasjon for statsborgere fra utenfor EU/EØS og Sveits

Blant personer med statsborgerskap fra land utenfor EU/EØS eller Sveits (tredjelandsborgere) er det ikke alle som har rett til å benytte Europeisk helsetrygdkort i Norge, selv om de har med seg et gyldig kort. For at tredjelandsborgere skal ha de samme rettighetene som EU/EØS-statsborgere, må de tilhøre en av følgende grupper:

Pasienten har flyktningstatus i et EU/EØS-land/Sveits. Dokumentasjonskrav:

  • gyldig Europeisk helsetrygdkort eller hasteblankett
  • pass eller nasjonalt ID-kort vedlagt dokumentasjon som bekrefter flyktningstatus, eller reisebevis for flyktninger

Pasienten er statsløs. Dokumentasjonskrav:

  • gyldig Europeisk helsetrygdkort eller hasteblankett
  • pass eller nasjonalt ID-kort
  • dokumentasjon som bekrefter statsløshet

Pasienten er familiemedlem til en EU/EØS-statsborger (hovedperson). Hvem som regnes som familiemedlem, bestemmes av reglene i tredjelandsborgerens bostedsland. Dokumentasjonskrav for pasienten:

  • gyldig Europeisk helsetrygdkort eller hasteblankett
  • pass eller nasjonalt ID-kort som viser statsborgerskap
  • dokumentasjon fra bostedslandets trygdemyndigheter på at pasienten regnes som familiemedlem

Dokumentasjonskrav for hovedpersonen:

  • dokumentasjon på EU/EØS-statsborgerskap

Pasienten er omfattet av trygdeordningen i land Norge har egne trygdeavtaler med (Nederland, Ungarn, Østerrike, Luxembourg). Dokumentasjonskrav:

  • gyldig Europeisk helsetrygdkort eller hasteblankett utstedt av Nederland, Ungarn, Østerrike eller Luxembourg
  • pass eller nasjonalt ID-kort som viser statsborgerskap

Pasienten er omfattet av trygdeordningen i et annet nordisk land (Sverige, Danmark, Finland eller Island). Dokumentasjonskrav:

  • pass eller nasjonalt ID-kort
  • opplysninger om bostedsadresse
  • dokumentasjon på gyldig oppholdstillatelse i bostedslandet

Følgende land omfattes av EØS-avtalen og utsteder Europeisk helsetrygdkort:

Belgia, Bulgaria, Danmark, Estland, Finland, Frankrike, Hellas, Irland, Island, Italia, Kroatia, Kypros, Latvia, Liechtenstein, Litauen, Luxembourg, Malta, Nederland, Norge, Polen, Portugal, Romania, Slovakia, Slovenia, Spania, Storbritannia*, Sverige, Tsjekkia, Tyskland, Ungarn, Østerrike og Sveits.

* Selv om Storbritannia gikk ut av EU 31. januar 2020, vil briter som besøker Norge kunne benytte sine europeiske helsetrygdkort her i en overgangsperiode. Overgangsperioden gjelder foreløpig til 31. desember 2020, men hvis Storbritannia og EU blir enige om det, kan den bli forlenget. Les mer om Storbritannia og brexit på helsedirektoratet.no.

Storbritannia har kronbesittelser flere steder i verden. Dette gir seg utslag på ulike måter: Innbyggerne i Gibraltar og på Orknøyene og Shetland skal behandles som innbyggerne i England, Wales, Skottland og Nord-Irland. De skal legge fram pass og Europeisk helsetrygdkort. Innbyggerne på Isle of Man og Jersey får ikke utstedt Europeisk helsetrygdkort, og må derfor legge fram pass og bostedsbevis som erstatning for Europeisk helsetrygdkort.

Andre britiske kronbesittelser er ikke en del av EU og er ikke omfattet av konvensjonsavtalen med Storbritannia. Dette gjelder for eksempel Guernsey, Bermuda og Falklandsøyene. Innbyggerne herfra skal dermed betale selv.

Følgende forordninger fra Europaparlamentet og Rådet for Den europeiske union beskriver de sosiale rettighetene til borgere i EU/EØS-området:

Pasienter med et rettighetsdokument fra et annet EU/EØS-land eller Sveits (blant annet S1)

Under finner du en oversikt over hvilken dokumentasjon pasienter som har rettighetsdokument fra et annet EU/EØS-land eller Sveits, må vise.

Rettighetsdokument S1/S072

Helfo har ansvar for å dekke utgifter til helsetjenester fra det offentlige helsevesenet for de som har rettighetsdokument S1/S072 (tidligere blankett E 106, E 109, E 120 eller E 121) utstedt av et annet EU/EØS-land eller Sveits. S1/S072 må være registrert hos Helfo for å være gyldig.

Ikke alle personer med statsborgerskap fra land utenfor EU/EØS eller Sveits (tredjelandsborgere) har rett til å benytte S1/S072 i Norge, selv om de har med seg et slikt dokument. Både for EU/EØS-statsborgere og tredjelandsborgere vil Helfo vurdere om S1/S072 er gyldig. For begge grupper gjelder at behandlingsstedet må kontakte Helfo for en bekreftelse på at dokumentet er gyldig.

Pasienter med gyldig S1/S072 har rett til samme type helsetjenester som personer som er bosatt i Norge. Dette gjelder også når formålet med reisen til Norge er helsehjelp. Pasienten må betale egenandel på lik linje med medlemmer av folketrygden.

Krav til dokumentasjon:

  • pass eller nasjonalt ID-kort
  • gyldig rettighetsdokument S1/S072 (kontakt Helfo for å få bekreftet gyldighet)

Rettighetsdokument S2

Helfo har ansvar for å dekke utgifter til enkelte helsetjenester fra det offentlige helsevesenet for de som har rettighetsdokument S2 (tidligere E 112). Retten omfatter de helsetjenestene som er oppgitt på dokumentet – i utgangspunktet i den perioden som er oppgitt. Ta kontakt med Helfo ved spørsmål om forlenget gyldighetsperiode.

Krav til dokumentasjon for statsborgere fra EU/EØS og Sveits

  • pass eller nasjonalt ID-kort som viser statsborgerskap
  • gyldig rettighetsdokument S2

Krav til dokumentasjon for statsborgere fra utenfor EU/EØS og Sveits

Det er ikke alle med statsborgerskap fra land utenfor EU/EØS eller Sveits (tredjelandsborgere) som har rett til å benytte S2 i Norge, selv om de har med seg et gyldig rettighetsdokument. For at tredjelandsborgere skal ha de samme rettighetene som EU/EØS-statsborgere, må de tilhøre en av følgende grupper:

Pasienten har flyktningstatus i et EU/EØS-land/Sveits. Dokumentasjonskrav:

  • gyldig rettighetsdokument S2
  • pass eller nasjonalt ID-kort vedlagt dokumentasjon som bekrefter flyktningstatus, eller reisebevis for flyktninger

Pasienten er statsløs. Dokumentasjonskrav:

  • gyldig rettighetsdokument S2
  • pass eller nasjonalt ID-kort
  • dokumentasjon som bekrefter statsløshet

Pasienten er familiemedlem til en EU/EØS-statsborger (hovedperson). Hvem som regnes som familiemedlem bestemmes av reglene i tredjelandsborgerens bostedsland. Dokumentasjonskrav for pasienten:  

  • gyldig rettighetsdokument S2
  • pass eller nasjonalt ID-kort som viser statsborgerskap
  • dokumentasjon fra bostedslandets trygdemyndigheter på at pasienten regnes som familiemedlem

Dokumentasjonskrav for hovedpersonen:

  • dokumentasjon på EU/EØS-statsborgerskap

Pasienten er omfattet av trygdeordningen i land Norge har egne trygdeavtaler med (Nederland, Ungarn, Østerrike, Luxembourg). Dokumentasjonskrav:

  • pass eller nasjonalt ID-kort som viser statsborgerskap
  • gyldig rettighetsdokument S2 utstedt av Nederland, Ungarn, Østerrike eller Luxembourg

Pasienten er omfattet av trygdeordningen i et annet nordisk land (Sverige, Danmark, Finland eller Island). Dokumentasjonskrav:

  • pass eller nasjonalt ID-kort
  • gyldig rettighetsdokument S2 utstedt av et nordisk land

Rettighetsdokument S3

Helfo har ansvar for å dekke utgifter til enkelte helsetjenester fra det offentlige helsevesenet for tidligere grensearbeidere som har rettighetsdokument S3. Retten omfatter de helsetjenestene som er oppgitt på dokumentet.

Dokumentasjonskrav:

  • pass eller nasjonalt ID-kort som viser statsborgerskap
  • gyldig rettighetsdokument S3 

Pasienter med et rettighetsdokument, Europeisk helsetrygdkort eller hasteblankett fra Helfo

Helfo har ansvar for å dekke utgifter til helsetjenester fra det offentlige helsevesenet for personer som ikke er bosatt i Norge, men som har Europeisk helsetrygdkort med hvit bakside, hasteblankett eller gyldig S1/S072 fra Helfo.

Dette kan for eksempel gjelde

  • personer med EU/EØS-statsborgerskap som jobber i Norge for norsk arbeidsgiver, men ikke er registrert som bosatt i folkeregisteret

  • utsendte arbeidstakere med EU/EØS-statsborgerskap fra norsk arbeidsgiver til et annet EU/EØS-land
  • begge gruppenes forsørgede familiemedlemmer, selv om disse er bosatt i et annet EU/EØS-land

Det kan også gjelde for personer med statsborgerskap fra land utenfor EU/EØS eller Sveits (tredjelandsborgere), for eksempel dersom de har flyktningstatus eller er i familie med en EU/EØS-statsborger. For andre tredjelandsborgere som jobber i Norge: Se informasjon under – i kapittelet "Pasienter som er medlem i folketrygden, men ikke er bosatt i Norge".

Disse gruppene har rett til samme type helsetjenester som personer som er bosatt i Norge. Dette gjelder også når formålet med reisen til Norge er helsehjelp. Pasienten må betale egenandel på lik linje med medlemmer av folketrygden.

Krav til dokumentasjon

  • pass eller nasjonalt ID-kort
  • gyldig Europeisk helsetrygdkort med hvit bakside fra Helfo, hasteblankett fra Helfo eller dokumentasjon på gyldig S1/S072 utstedt av Helfo – ved S1/S072 må Helfo kontaktes på helseaktørlinjen for bekreftelse av gyldighet

Pasienter som er medlem i folketrygden, men ikke er bosatt i Norge

Helfo har ansvar for å dekke utgifter til enkelte helsetjenester for de som er medlem i folketrygden, men ikke er bosatt i Norge.

Denne gruppen har rett til samme type helsetjenester som personer som er bosatt i Norge. Dette gjelder også når formålet med reisen til Norge er helsehjelp.

Pasienten må betale egenandel på lik linje med personer som er bosatt i Norge.

Det er NAV som har myndighet til å fatte vedtak om medlemskap i folketrygden. For de fleste pliktige medlemmer i folketrygden er det ikke et krav at det foreligger et vedtak eller en bekreftelse fra NAV, men frivillige medlemmer må ha et vedtak. Helfo vil i mange tilfeller kunne se om pasienten har medlemskap gjennom oppslag i registre eller dokumenter i saken.

Oversikt over pasientgrupper og krav til dokumentasjon

Under finner du en oversikt over hvilke pasienter Helfo har finansieringsansvar for, og hvilken dokumentasjon pasientene må vise.

Pasienter med pliktig medlemskap etter folketrygdloven § 2-2 (arbeidstakere uten EU/EØS-statsborgerskap)

Dette gjelder pasienter som ikke har EU/EØS-statsborgerskap og som jobber i Norge i under ett år.

Dokumentasjonskrav:

  • arbeidskontrakt fra lovlig arbeidsforhold
  • siste lønnsslipp
  • skattekort
  • pass 

For pasienter som er unntatt medlemskap i folketrygden (for eksempel på grunnlag av en bilateral avtale), må Helfo vurdere retten til finansiering av helsetjenester i hver enkelt sak. Ta kontakt med Helfo ved behov.

Pasienter med pliktig medlemskap etter folketrygdloven § 2-5

Dette gjelder for eksempel personer som er

  • EU/EØS-statsborger og ansatt ved en norsk ambassade
  • EU/EØS-statsborger og studerer i utlandet med lån eller stipend i Lånekassen
  • i Forsvarets tjeneste i utlandet

Se folketrygdloven § 2-5 for full oversikt.

Dokumentasjonskrav:

  • pass eller nasjonalt ID-kort som viser statsborgerskap
  • dokumentasjon på arbeidsforhold eller lån i Lånekassen

Pasienter med frivillig medlemskap som omfatter helsetjenester, etter folketrygdloven § 2-7 eller § 2-8

Personer dette gjelder, skal ha et vedtak eller en annen bekreftelse fra NAV på sitt medlemskap i folketrygden.

Dokumentasjonskrav:

  • pass eller nasjonalt ID-kort
  • vedtak eller annen dokumentasjon fra NAV som bekrefter frivillig medlemskap som omfatter helsetjenester

Pasienter som er omfattet av en bilateral avtale utenfor EU/EØS-området

Helfo har ansvar for å dekke utgifter til enkelte helsetjenester for pasienter som er omfattet av en bilateral avtale utenfor EU/EØS-området.

Australia

Turister fra Australia har krav på øyeblikkelig nødvendig medisinsk behandling i det offentlige helsevesenet i Norge på samme vilkår som medlemmer av den norske folketrygden. Det vil si behandling for ethvert tilfelle av sykdom eller skade som krever omgående medisinsk tilsyn, og behandling som er klinisk nødvendig for å diagnostisere, lindre eller pleie den tilstanden som krever tilsyn. Dette gjelder imidlertid ikke for studenter og diplomater.

Personer med vedvarende og regelmessig behov for oksygen- og dialysebehandling vil også ha rett til denne typen behandling etter avtalen med Australia.

Krav til dokumentasjon:

  • pass, eventuelt Medicare-kort utstedt av Australia
  • opplysninger om bostedsadresse i Australia

Québec i Canada

Studenter og utsendte arbeidstakere og deres forsørgede medfølgende familiemedlemmer fra Québec i Canada har rett til samme type helsetjenester som personer som er bosatt i Norge.

Krav til dokumentasjon:

  • pass
  • dokumentasjon på at vedkommende oppholder seg i Norge som enten student eller som arbeidstaker ansatt hos en arbeidsgiver i Québec
  • opplysninger om bostedsadresse i Québec

Helseforetakene sender faktura til Helfo

Ved sykehusinnleggelse

For pasienter der Helfo er finansieringsansvarlig, skal helseforetakene sende faktura til Helfo via Altinn.

Den som skal sende inn refusjonskrav, må enten være registrert som daglig leder av virksomheten i Enhetsregisteret, eller ha fått tildelt rettighet i Altinn for å kunne fylle ut det aktuelle skjemaet på vegne av virksomheten.

Før utfylling av Altinn-skjemaet bør du ha en utfylt versjon av «skjema for fakturagrunnlag - konvensjonspasienter og medlemmer av folketrygden bosatt utenfor Norge - helseforetak» klar for opplasting fra din PC, sammen med nødvendig dokumentasjon. Se krav til vedlegg for ulike pasientgrupper ovenfor.

Hvis du ikke har mulighet til å sende inn faktura og vedlegg via Altinn, kan du sende det som brevpost. Adresse: Helfo, Postboks 2415, 3104 Tønsberg.

Ved poliklinisk behandling

For pasienter der Helfo er finansieringsansvarlig, skjer oppgjør overfor helseforetakene på grunnlag av informasjon fra Helsedirektoratet/Norsk Pasientregister. Oppgjøret foretas en gang i året.

Først publisert: 26.04.2019 Sist faglig oppdatert: 02.07.2020