Helfo forvalter årlig om lag 50 milliarder kroner. Dette omfatter oppgjør fra folketrygden til helseaktører for pasientbehandling og utførte helsetjenester, og individuell refusjon av innbyggernes utgifter til blant annet legemidler og helsetjenester i inn- og utland.
Helfo jobber for å gjøre hverdagen enklere for helseaktører og innbyggere gjennom tilgjengelige, likeverdige og effektive stønadsordninger og tjenester.
Helfo har kontorer i Tønsberg, Fredrikstad, Sola, Ørsta, Mo i Rana og Kirkenes.
Antall årsverk ved utgangen av 2025: 415 (det samme som i 2024).
Målbilder for 2026
- Treffsikre ordninger som understøtter rettigheter og lik tilgjengelighet til helsetjenesten, og som bidrar til en god kvalitetsutvikling.
- Målrettet og tilgjengelig informasjon om rettigheter og tjenester, samt service til innbyggere og helseaktører i hensiktsmessige kanaler, inkludert dialogbaserte løsninger.
- God etterlevelse og god økonomiforvaltning.
- En effektiv og digital forvaltning som møter brukernes behov.
Gjennomgående delmål for alle tjenesteområder er
- god tilgjengelighet
- rett kvalitet
- høy effektivitet
- systematisk brukermedvirkning
- åpenhet i forvaltningen
Helfos tjenester
Helfos tjenester til brukerne, helseaktører og innbyggere er delt inn som følger:
Informasjon og veiledning omfatter all veiledning og informasjon som gis fra Helfo til innbyggere, helseaktører og andre interessenter via ulike kanaler, inkludert pasientformidling og selvbetjeningsløsninger.
Fastlegeordningen administrerer Helfo på vegne av kommunene. Helfos tjenester omfatter både administrasjon av ordningen og fastlegebytte.
Formidling av behandlingstilbud ved fristbrudd omfatter aktiviteter knyttet til brudd på behandlingsfrist ved sykehus og øvrige spesialisthelsetjenester. Ordningen inkluderer avtaleforvaltning med private helsetilbydere og dialog med pasienter.
Dekning av utgifter til behandling omfatter inngåelse av direkteoppgjørsavtaler, behandling og utbetaling av krav fra helseaktører og brukere for utførte helsetjenester.
Dekning av helseutgifter i utland omfatter refusjon av helseutgifter til privatpersoner som har hatt utgifter til behandling i utlandet. Utstedelse av rettighetsdokumenter omfatter utstedelse av Europeisk helsetrygdkort og S1 rettighetsdokument for arbeidstakere og pensjonister.
Dekning av utgifter til legemidler, næringsmidler og medisinsk forbruksmateriell omfatter bidrag til spesielle formål, forvaltning av produkt- og prislistene knyttet til blåreseptordningen, refusjon av utgifter til forhåndsgodkjente legemidler og medisinsk forbruksmateriell, refusjon av utgifter til legemidler og næringsmidler etter individuell søknad, og refusjon til kommuner der hjemmetjenesten bruker multidose.
Årets resultater og aktiviteter
Helfo har i 2025 levert gode resultater. Vi har hatt god kvalitet og god tilgjengelighet i tjenestene våre. Undersøkelsene blant innbyggerne og helseaktørene viser at de er fornøyde med Helfos tjenester.
Selvbetjente innbyggere
Våre største tjenester er frikort for helsetjenester, bytting av fastlege og søknader om Europeisk helsetrygdkort. 98 prosent av kontakten Helfo har med innbyggerne skjer på helsenorge.no.
Antall brukermøter på våre sider på helsenorge.no går ned. Dette har sammenheng både med muligheten til å velge bort informasjonskapsler og at stadig flere benytter språkmodeller i sin søken etter informasjon. Språkmodellene henter informasjon fra helsenorge.no, men etterlater ikke tilsvarende digitale spor som ved direkte oppslag.
Helfo tilbyr en chatbotjeneste på helsenorge.no, hvor innbyggerne får hjelp til å finne frem informasjon om Helfos tjenester 24 timer i døgnet. Chatboten besvarer også spørsmål om pasientreiser og Helsedirektoratets informasjon om helse og livsstil. Chatboten har i 2025 hatt 234 652 samtaler og en løsningsgrad på hele 97,7 prosent.
Helfo ønsker å tilby en god og tilgjengelig telefontjeneste for veiledning av de innbyggerne som ikke er digitale. Antall telefonhenvendelser var ca. 283 000 (en nedgang på 3,6 prosent fra 2024). I februar 2026 lanseres talebot som en del av telefontjenesten.
Automatisk behandling av legemiddelsøknader
På legemiddelområdet ivaretas brukerne gjennom ulike ordninger. Legemidler som er forhåndsgodkjent på blåresept er den største. Brukerne gis umiddelbar tilgang til tjenesten ved at deres lege forskriver behandling, og apotekene kun krever betalt for rett egenandel.
Når det gjelder søknadene om dekning av legemidler på individuell refusjon, ble 89,5 prosent av søknadene saksbehandlet automatisk. De fleste innbyggerne får derfor svar på søknaden umiddelbart, og slipper å vente på legemidler eller å legge ut for legemidler selv.
Nedgang i antall fristbrudd
For andre året på rad har det vært en reduksjon i antallet fristbrudd hos regionale helseforetak som meldes til Helfo. Den store nedgangen i antall saker i 2025 antas blant annet å ha sammenheng med regjeringens ventetidsløft og andre tiltak i helseforetakene. I 2025 fikk Helfo meldt inn 18 547 fristbrudd mot 34 037 i 2024.
De regionale helseforetakene overtar kontraktsansvaret i fristbruddordningen fra 1. mai 2026, men Helfo skal fortsatt håndtere formidlingen av fristbruddpasienter.
Rask utbetaling av refusjonskrav fra helseaktørene
En kjerneoppgave for Helfo er å dekke utgifter til behandling hos helseaktør, på bakgrunn av innsendte refusjonskrav fra helseaktørene. Dette er hovedsakelig digitalisert og automatisert. 91 prosent av alle krav sendes over linje fra helseaktøren og utbetales på en dag.
De aller fleste innbyggere i Norge får sine rettigheter til stønad til helsetjenester dekket gjennom Helfos refusjonsavtaler med helseaktørene og automatisk frikortordning. Ordningene gjør at det ikke kreves noen form for selvbetjening eller egeninnsats fra innbygger ut over betaling av egenandel for mottatt helsetjeneste. Ordningene ivaretar derfor også innbyggere med lav digital og/eller forvaltningsmessig kompetanse.
For innbyggerne er spesielt frikortområdet viktig. Rask utstedelse av frikort avhenger av rask innsending av egenandelsopplysninger fra helseaktørene.
Brukerundersøkelsen «Tillit og etterlevelse» som ble gjennomført våren 2025, viser at 68 prosent av de helseaktørene som har svart, er enig i at refusjonsordningen alt i alt er enkel. Kvalitative intervjuer viser at det imidlertid også kan være muligheter for å gjøre helseaktørenes oppgjørsprosess enda enklere fremover.
Helfo veileder og kontrollerer helseaktørene
Fordi ordningen er tillitsbasert, er det en viktig oppgave for Helfo å jobbe for at de kravene som kommer inn og refusjonene som utbetales er riktige. Helfo både følger opp helseaktører med høy risiko for misbruk og svindel, og arbeider for å øke kvaliteten i oppgjørskravene som sendes til Helfo.
Helfo gjennomfører både tiltak for å hele tiden bedre den automatiske kontrollen og tiltak rettet mot opplæring og veiledning til enkeltbehandlere. Det å avdekke og følge opp svindel og misbruk har vært prioritert i Helsedirektoratet og i Helfo over flere år.
For å få til den utviklingen/innovasjonen som organisasjonen har behov for, må vi bli mer datadrevne og nærme oss målet om riktig første gang gjennom mer automatisert behandling av krav.
Helfo.no er Helfos hovedkontaktflate mot helseaktørene. I 2025 var det ca. 1 million besøk på denne portalen. Helseaktørene kan også kontakte Helfo per telefon for informasjon og veiledning. Andelen digitale brukermøter er svært høy (96,8 prosent). Antall telefonhenvendelser var ca. 32 700 (nedgang på ca. 10 prosent fra 2024).
Helfo har også i 2025 gjennomført en brukerundersøkelse hos helseaktører med oppgjørsavtale. Resultatene viser at tilliten til Helfo er høy, og at de fleste opplever ordningen som effektiv – men det finnes utfordringer knyttet til enkelthet, brukerstøtte og opplevelsen av kontroll.
I 2025 brukte Helfo følgende virkemidler:
• tilbakekrevd beløp: 87 816 112 kroner
• antall vedtak om tilbakekreving: 30
• antall vedtak om tap av retten til å praktisere: 29
• antall anmeldelser: 27
Videre utvikling av digitale løsninger
Helfo har på Helsedirektoratets anmodning gjennom mål og disponeringsbrev bidratt inn i flere utrednings- og utviklingstiltak i 2025. Av disse tiltakene er Digitaliseringsløftet sentralt, og Helfo har høsten 2025 arbeidet med talebot og innlogget chat.
Videre har vi gjennom 2025 konvertert flere av våre skjema fra Altinn 2.0 til ny versjon 3.0. Dette arbeidet fortsetter i 2026.
Sentrale forhold for organisasjonen i 2024
1. mars 2025 ble deler av Helfo omorganisert. Formålet med organisasjonsendringen er å rendyrke oppgaver og ansvar mellom avdelingene som grunnlag for effektiv oppgaveløsning og riktig bruk av kompetanse.
Vi reduserte et ledernivå og etablerte to nye avdelinger. Helfo ledergruppe består etter ny organisering av avdelingsdirektørene og Helfo direktør.
Det var et viktig premiss at omstillingsperioden ikke skulle ha negativ påvirkning på drift og tjenesteproduksjonen. Resultatene viser at vi har lyktes med dette.
Arbeid med sikkerhet har også preget Helfo i 2025. Helfo har innført tofaktor-autentisering på teknisk utstyr og jobbet videre med system for tilgangsstyring. Fokuset på sårbarhetsanalyser og kontinuitetsplanlegging er økt.