På landsbasis var det totalt 29,2 millioner kontakter mellom lege og pasient, enten hos fastlege, på legevakt eller hos avtalespesialist, i 2009.

Hovedformålet med HELFOs analyse har vært å presentere statistikk for folketrygdens refusjoner og aktivitet hos norske fastleger, på legevakt og hos avtalespesialister i 2009, og sammenligne dette med tilsvarende tall for 2006.

6,1 legekontakter årlig

I gjennomsnitt hadde hver innbygger 6,1 kontakter med fastlege, legevakt eller avtalespesialist i 2009. Litt over halvparten var ordinære konsultasjoner, mens de øvrige kontaktene i hovedsak var kontakt per brev, telefon, utskrivning av sykemeldinger, enkle laboratorieprøver eller legens tverrfaglige samarbeid.

I 2006 var gjennomsnittlig antall legekontakter per innbygger på 5,5.

Økning i befolkningens bruk av legetjenester

Fire av fem innbyggere var i kontakt med fastlege, legevakt eller avtalespesialist en eller flere ganger i løpet av 2009. Fordelt på kjønn viser analysen at 85 prosent av den kvinnelige befolkningen og 74 prosent av den mannlige befolkningen hadde legekontakt i 2009.

Andelen av befolkningen som hadde legekontakt var fire prosentpoeng større i 2009 sammenlignet med 2006. Antall konsultasjoner ser ut til å øke mest hos menn, og i de eldste aldersgruppene. Det kan imidlertid være noe usikkerhet knyttet til disse endringene, fordi konsultasjoner uten fullstendig pasientidentifikasjon ikke er med i datagrunnlaget.

7,4 milliarder i refusjoner til legene

Totalt fikk fastlegene, legevaktslegene og avtalespesialistene utbetalt 7,4 milliarder kroner i 2009, i egenbetaling fra pasientene og refusjon fra folketrygden. Kommunehelsetjenesten sto for hoveddelen av dette beløpet.

Samlet sett representerer dette en vekst i folketrygdens refusjoner til legene på 23 prosent fra 2006 til 2009. Dersom vi tar hensyn til prisjusteringene etter takstforhandlinger i perioden, tilsier det en gjennomsnittlig årlig volumvekst på 3 prosent.

74,5 millioner takster utløst i 2009

Takstene som brukes i regningen indikerer hva legen gjør i hver enkelt pasientkontakt. Legene sendte krav for 74,5 millioner takster i 2009. Den største takstgruppen er konsultasjoner og sykebesøk. Også laboratorieundersøkelser og enkle kontakter utgjør store takstgrupper.

Den takstgruppen som viser størst vekst fra 2006 til 2009 er enkle kontakter. Men også laboratorieprøver, prosedyretakster og L-takster øker i antall med ca 12 prosent i perioden.

Elektronisk innsending gir bedre datagrunnlag

HELFO (Helseøkonomiforvaltningen) har ansvar for utbetaling av refusjon til fastleger og legevakt i kommunehelsetjenesten, og til avtalespesialistene i spesialisthelsetjenesten.

Etter 2006 har en stor andel av legene som mottar refusjoner, sendt refusjonskravene elektronisk. Dette har åpnet for at HELFO kan utarbeide statistikk om aktiviteten på legekontorene, på grunnlag av informasjonen som ligger i regningene fra fastlegene, legevakt og avtalespesialistene. Dette betyr imidlertid at analysen ikke omfatter legetjenester i institusjon, som sykehus, sykehjem og helsestasjoner.

Interessante utviklingstrekk

– Vi syns vi har sett mange spennende utviklingstrekk ved aktiviteten hos legene og befolkningens bruk av fastlege, legevakt og avtalespesialist, sier Eldrid Talleraas i HELFOs analyseenhet.

– Det er fristende å se nærmere på hvorfor befolkningen bruker legetjenesten mer, eller se om det er geografiske forskjeller. Men i denne omgang har vi valgt å kun presentere deskriptiv statistikk på området, poengterer Talleraas.