Målet med periodontittbehandling er å gjenopprette den periodontale helsen samt minske risikoen for at ny sykdom oppstår.

I tillegg bør bittfunksjonen gjenopprettes både funksjonelt og estetisk. Myndighetenes formål er å gi stønad til behandlinger som, så langt det lar seg gjøre, bidrar til å unngå tanntap.

Stønaden for behandling av marginal periodontitt er regulert av forskriften (2007.12.13 nr 1412) pkt 6 (Periodontitt), og utdypet i merknadene til forskriften. Refusjonspunktet er delt i to:

• 6 a - behandling av marginal periodontitt og peri-implantitt
• 6 b - rehabilitering ved tanntap som følge av grav marginal periodontitt

Punktene må ses i sammenheng.

Ved behandling av marginal periodontitt vil et sentralt spørsmål være om en skal behandle for å bevare tennene, eller fjerne dem og erstatte de tapte tennene med protetiske løsninger.

I fagmiljøene er det enighet om at behandling av marginal periodontitt må følge en trinnvis, systematisk plan som omfatter en undersøkelses- og diagnosefase, inflammasjons- og infeksjonskontroll blant annet gjennom opplæring av pasienten, samt årsaksrettet behandling.

Stønad gjennom folketrygdens bestemmelser ytes ved systematisk behandling av marginal periodontitt/peri-implantitt som tar sikte på å oppnå infeksjonskontroll. Med systematisk behandling forstås en målrettet, faglig strukturert og fortløpende behandling som beskrevet over. Refusjonssystemet i pkt 6 a legger derfor opp til at behandler har en fleksibilitet i behandlingen av alvorlig periodontittsykdom, ut fra pasientens situasjon.

Etter punkt 6b i rundskrivet ytes stønad ved rehabilitering ved tanntap som følge av grav marginal periodontitt. Dette betyr at det er de alvorlige tilfellene av periodontitt som gir rett til stønad. Stønadsordningen til rehabilitering som følge av tanntap pga. marginal periodontitt er som hovedregel å anse som siste utvei, når behandling av marginal periodontitt ut fra tannlegens skjønn ikke er hensiktsmessig.

Det er ikke krav til gjennomført forutgående systematisk periodontittbehandling før tanntapet for å få stønad til rehabilitering, men det er krav om at munnhulen må være sanert for oralpatologiske tilstander og infeksjoner før eventuelt implantatbasert protetikk settes inn.

Pasienter som får erstattet tapte tenner med protetiske erstatninger, vil fortsatt ha risiko for å utvikle periodontitt rundt aktuelle gjenværende egne tenner, eller peri-implantitt rundt implantater der hvor slike er satt inn som feste for protese eller bro.

Funksjonstiden for protesene/broene er avhengig av en systematisk oppfølging/kontroll etter at rehabiliteringen er fullført. Det forutsettes derfor at tannlegen som er ansvar for oppfølging etter utført rehabilitering, i sitt samlede forslag til behandling og oppfølging, beskrive overfor pasienten den oppfølging som er nødvendig etter rehabiliteringen, jamnfør journalforskriften § 8.

Dersom det er aktuelt må tannlegen som er ansvarlig for gjennomføring av rehabiliteringer utarbeider en egen behandlingsplan.

Ut fra bestemmelsene er det satt en del krav for stønad til rehabilitering ved tanntap som følge av grav marginal periodontitt:

• Før rehabilitering utarbeides en behandlingsplan og en plan for oppfølging av rehabiliteringen
• Begrunnelse for hvorfor aktuell(e) tann/tenner ekstraheres og ikke behandles for marginal periodontitt
• Tannlegen som er ansvarlig for gjennomføring av behandlingen har ansvar for å utarbeide en behandlingsplan
• Tannlegen som skal ha ansvar for oppfølging etter utført rehabilitering skal utarbeide enn oppfølgingsplan
• Stønad ytes kun i de tilfeller hvor tenner er tapt etter 1. mai 2002 som følge av marginal periodontitt. Tidspunktet for tanntapet må kunne dokumenteres
• Som hovedregel refunderes ikke utgifter til rehabilitering for tapte tenner bakenfor femte tann i tannrekken. Unntak fra denne hovedregelen må begrunnes og dokumenteres
• Det ytes stønad til kun én rehabilitering per tann forårsaket av marginal periodontitt. Det gjøres unntak fra hovedregelen, dersom den protetisk erstatningen og/eller implantatet må gjøres om som følge av at flere tenner må trekkes på grunn av marginal periodontitt. I disse tilfellene kan det gis stønad til hel- eller delprotese. Blir de tapte tenner derimot erstattet med fast protetikk, ytes det kun stønad for de tapte tenner som det tidligere ikke er gitt stønad for

For øvrig henvises det til gjeldende regelverk i forskrift, rundskriv og tilhørende takster når det gjelder dette punktet.